FNs bærekraftsmål

Norges Handikapforbund er en del av paraplyen SAFO, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner. På deres nasjonale konferanse 25.-26.1, så tok de blant annet opp FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan knyttes til vårt arbeid. Hvorfor det, tenker du kanskje, er ikke FN veldig langt unna vårt liv her i Oslo? Hva har bærekraft å gjøre med utfordringene vi møter på i hverdagslivet?

Både den norske stat, mange kommuner og mange andre aktører ser i økende grad mot bærekraftsmålene som en veileder mot en global, bærekraftig framtid. Vi i NHF har de siste årene hatt et stadig større fokus på hvordan vi kan knytte menneskerettigheter til argumentene våre om likestilling for funksjonshemmede. Vi har også vært opptatte av å markere oss på 3. desember, FN-dagen for funksjonshemmede, noe vi gjorde med brask og bram på Tøyen sist gang. Ble du ikke med da, så får du bli med neste gang!

FN-konvensjonen CRPD, også kalt funksjonshemmedekonvensjonen, ble ratifisert i Norge i 2013, og har siden blitt brukt av oss som et rettighetsgrunnlag. SAFO vedtok i august en strategi for å fremme konvensjonen i vårt daglige arbeid. Her finner vi blant annet tiltaket å skape bevisstgjøring rundt at vår likestillingskamp kan settes inn i en global rettighetskontekst.

Se også NFU Oslo sitt arrangement 2. mars kl 17: Hvordan utfordrer CRPD Norges syn på funksjonshemmede?

Vi finner også: «I skriftlig materiell knytte alt det interessepolitiske budskapet opp til Funksjonshemmedekonvensjonen som en bevisstgjøring på Norges forpliktelse til å sikre likestilling». Dette kan være fint å notere seg for dere som skriver uttalelser for eksempel i rådsvirksomet eller lokallag.

FNs bærekraftsmål fortkortes ofte til SDG, som står for Sustainable Development Goals. På nettsiden til European Disability Forum kan man også lese om hvilke artikler i Funksjonshemmedekonvensjonen som korresponderer med bærekraftsmålene. Så hvilke temaer er det disse målene dekker, og hvordan spiller funksjonsnedsettelse inn? Det er 17 hovedmål med tilhørende delmål, temaene strekker seg bredt fra klimaendringer og rent vann, til demokrati og boligproblematikk. Her er noen eksempler på mål som kan brukes i vår argumentasjon:

Under mål 4 – God utdanning, så finner vi delmål 4.8: «Etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til barn, personer med nedsatt funksjonsevne og kjønnsforskjeller, og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsomgivelser for alle.»

Under mål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst, så finner vi det ganske konkrete delmålet 8.5: «Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.»

Under mål 10 – Mindre ulikhet, så finner vi delmål 10.2: «Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.»

Under mål 11 – Bærekraftige byer og samfunn, så finner vi delmål 11.2: «Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre.»

FNs spesialrapportør Catalina Devandas var i Norge i oktober, for å besøke myndigheter og institusjoner, bl.a. NHF. “Jeg vil bruke besøket til å sette meg inn i lovgivningen og retningslinjene på dette området, samt hvilke konkrete tiltak den norske regjeringens har foretatt for å gjennomføre FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og FNs bærekraftsmål”, sa hun i forkant av besøket. Hun skrev en foreløpig kommentar på 10 sider som ligger på nettsidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor hun kritiserte en rekke forhold som berører funksjonshemmede. Hun utformer også en grundig rapport som skal legges fram i mars på et toppmøte i FN, det blir spennende å se hva den avdekker.

Det er fint at vi jevnlig minner oss selv på at vår likestillingskamp er en global kamp. Utfordringene varierer ut ifra hvor på kloden man befinner seg, men det som går igjen er at man kjemper for likeverd. Ganske enkelt. Dette er vår tids viktigste rettighetskamp, og vi trenger alle verktøyene vi har tilgjengelig. Sammen skal vi vinne!

Tekst: NHF Oslo