Etter at MDG, SV og Ap fikk flertall med støtte fra Rødt i 2015, så har planene om et bilfritt byliv i Oslo gått framover. Byrådet har erklært sine intensjoner som å kutte utslipp fra trafikk, skape en grønnere og mer levende by, med mer plass til liv i gatene og hyggelige møteplasser. Siden begynnelsen har det blitt fjernet omtrent 760 gateparkeringsplasser fra sentrum.
Tekst: NHF Oslo
Bilde: Alejandro Lopez, Unsplash
Norges Handikapforbund Oslo har fra prosjektets start stilt seg støttende til å skulle få ned forurensingen i byen, men sterkt kritiske til hvordan personer med funksjonsnedsettelser kan bli utestengte fra Oslo sentrum som en følge av tiltakene. Det har iblant føltes som at byrådet har vært mer opptatte av blomsterkasser og blide syklister, enn de har vært av å lage en by som inkluderer alle.
Oslos kollektivtransport har dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede, så mange er avhengige av å kunne kjøre bil og selvfølgelig å kunne parkere den. Personer med funksjonsnedsettelser har også benyttet seg av vanlige parkeringsplasser, så nå når disse forsvinner blir det behov for flere HC-plasser. Det må også bli lettere for funksjonshemmede å få HC-kort (som gir en lov til å parkere på HC-plasser), mange opplever at de ikke oppfyller kravene til dette på tross av sin funksjonsnedsettelse.
Bilfritt byliv har altså vært en av sakene vi har arbeidet mest med siden 2015. Det siste møtet vi var i på Rådhuset angående HC-parkering dreide seg om bl.a. parkeringssituasjonen ved det nye Munch-museet i sentrum. Her krevde vi en dobling av plasser fra 3 til 6 HC-plasser tilknyttet museet, dette gikk gjennom og ble vedtatt i bystyret i september.
Under kan du finne noen samferdselsrelaterte mediesaker fra 2019 hvor NHF Oslo har uttalt seg om våre syn, og utdrag fra vår årsmelding fra 2018 om temaet.
Rapport: To av tre handikappede finner sjelden eller aldri parkeringsplass i Oslo sentrum
Bilparken i Norge skal bli utslippsfri – men Nav kjører fortsatt fossilt
Åtte måneder siden byrådet fikk ordre om å gjøre Rådhuset tilgjengelig for bevegelsehemmede
Snø dumpes på handikapp-parkering flere steder i byen. Men ingen brøyteselskaper er bøtelagt
Lovet å rydde handikapp-parkering i Gamlebyen. Men en uke senere lå snøen der fortsatt
Sensorer i bakken skal løse de handikappedes parkeringsfrustrasjoner i hovedstaden
30 rullestolbrukere fikk ikke reist med Vy til Oslo og Stolthetsparaden. Måtte leie buss i stedet
Sporveien: – Nå blir trikkene i Oslo tilgjengelige for alle. Slutt på trapp ut og inn av trikken
Meld ifra 48 timer før, og aller helst velg bilen
Oslo-byrådet stenger funksjonshemmede ute
Stort behov for informasjon i kollektivtransporten
Nå blir trikkene tilgjengelige for alle
Nye lokaltog med flere ståplasser, gode nyheter for rullestolbrukere
Fra årsmelding 2018
Arbeidet med Bilfritt byliv har vært en sentral del NHF Oslo sitt arbeidsområde i 2018, og vil fortsette i 2019. I 2018 har særlig parkeringssituasjonen stått i fokus, ettersom man i løpet av året fjernet ordinære, kommunale parkeringsplasser innenfor Bilfritt bylivområdet, samt at mange HC-plasser ble flyttet. Vi har særlig jobbet for å synliggjøre utfordringene i parkeringssituasjonen for forflytningshemmede, samt nødvendigheten av flere HC-parkeringsplasser når ordinære plasser fjernes, ettersom mange med HC-kort benytter også disse plassene. Ved fjerning av ordinære plasser vil dermed presset på HC-plassene bli større.
På grunn av mange klager om manglende HC-parkering i sentrum har vi gjennom året hatt noen spontane runder der vi sjekket både hvilke plasser som eventuelt var borte, samt hvor mye ledig kapasitet som var på disse. Vi har formidlet til Bilfritt byliv at de må være tydeligere på å kommunisere ut at HC-plassene ikke skal flyttes og hvor de flyttes til, det må være lett å finne ut hvor plassene er, både med skilting og informasjon på nett.
Vi har gjennom året hatt en rekke møter med Bilfritt byliv. Blant annet har vi deltatt i workshop der vi har tegnet inn på kart hvor i sentrum vi mener det er behov for økning av parkeringsplasser. Vi har krevd minst dobling av dagens antall HC-plasser innenfor Bilfritt byliv-området, fra 87 til 174 plasser.
Parkering
Vi holder kontakten med Bymiljøetaten for et fortsatt samarbeid om parkeringsforholdene i Oslo. I 2018 har etaten avholdt to aksjonsuker der vi i ettertid har hatt evalueringsmøter. De offentlige parkeringsforholdene synes å være greie, men rapporter fra våre medlemmer tilsier at det er noe snaut med HC-plasser ved flere kulturinstitusjoner i sentrum. Problemet er de private parkeringsplassene ved offentlig tilgjengelige bygg. Her er det stadig store problemer. Dette samarbeidet fortsetter i 2019. Vi får også inn meldinger om at mange av våre medlemmer i Oslo velger å heller reise ut av Oslo og til nærliggende byer for å utføre ærend og liknende, fordi det oppleves som vanskelig å ferdes med bil i Oslo sentrum.
Det er prosjektet Bilfritt byliv som har vært sentralt i vårt arbeid på området i 2018. Når privatbiler skal fases ut av sentrum har vi fokusert på HC-parkeringsplasser ikke skal berøres, men heller økes. Vi har gjennom 2018 sett at vårt arbeid har båret resultater med en økning av HC-plasser i Oslo.
I tillegg har de nye parkeringsforskriftene fungert i to år nå. Dette har også vært en prioritert oppgave for oss. Dette arbeidet vil også fortsette i 2019. Vi fortsetter arbeidet med å påpeke behovet.
Høringer vi har levert svar på:
- Kommuneplanen – her deltok vi i høringsmøtene til både byutviklingskomiteen og miljø- og samferdselskomiteen.
- Områdereguleringsplan for Oslo sentrum. Her påpekte vi at slik planen forelå fra Plan- og bygningsetaten la den opp til mer ekskludering av bevegelseshemmede fra sentrum Videre sa vi bl.a. at Oslo kommunes prinsipper for universell utforming må følges, at det må være nok og tett nok med HC-parkeringsplasser, rullevennlig gateunderlag i gågater og på plasser, fortau uten tverrfall og tversgående vannrenner, at drosjer, TT-transport og biler med HC-kort alle må kunne kjøre der det kun er tillatt for kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy, at lekeplasser også må kunne brukes av barn i rullestol og til sist trakk vi fram viktigheten av universell utforming av kollektivkjeden for at folk i rullestol skal kunne bruke kollektivt til sentrum.
- Innspill til Velferdsetaten i forbindelse med Oslo kommunes høringssvar på den nasjonale drosjehøringen.
- Høring bilfritt byliv – parkeringsfjerning. Denne omfatter detaljert parkeringsregulering for rundt halvparten av gatene i sentrum. Vi spilte inn økt behov for HC-plasser, at bruksmulighet ikke skal reduseres på grunn av at bymøbler, sykkelstativ, reklameskilt etc settes for nær og at biler med HC-kort må kunne kjøre der det i dag bare er tillatt for drosjer, kollektivtrafikk med mer.
- Høring om etablering av HC-parkering på Fridtjof Nansens plass og i Roald Amundsens gate. Vi er positive til unntaksskiltet for biler med HC-kort, men ønsker oss totalt åtte plasser i stedet for fire.
NHF Oslo har levert høringer og innspill i en rekke saker gjennom året. Her kan blant annet nevnes:
- Innspill til plassering av HC-plasser ifm Bilfritt byliv
- Tre innspillsmøter angående rullering av prinsipper for universell utforming i Oslo kommune
- Budsjettinnspill primo 2018
- Innspill til partienes programmer for neste lokalvalgsperiode høsten 2018
- Budsjettdeputasjoner høst 2018 i fire komiteer.
- Møte med Oslo kommune angående HC-tilgjengelighet og basseng på Sørenga.
- Møte med de som organiserer Valg 2019, hvor vi snakket om stemming, tilgjengelighet og lokaler.
- Innspill til Kirkegata, Kongens gate og Øvre Slottsgate
SAMFERDSEL
Samferdsel er en viktig sektor for oppnåelse av full deltagelse og likestilling. Ikke minst gjelder dette nå når Oslo sentrum planlegges å bli bilfri. I Oslo er fortsatt ingen av transportmidlene fullt ut universelt utformet, verken tilgjengelighet til holdeplasser, holdeplassene eller tilgang til selve transportmiddelet. Samferdselsetaten la i 2008 fram sin egen handlingsplan for universell utforming, for perioden 2009 – 2012. Denne handlingsplanen er ikke revidert. Ruter har etablert sitt eget brukerråd (Ruters brukerråd).
Universell utforming
Universell utforming av kollektivtrafikken har vært et fokusområde i 2018. NHF Oslo har argumentert for dette ved alle anledninger der det har vært naturlig, særlig i deputasjoner på Rådhuset. Universell utforming generelt, og i kollektivtrafikken spesielt, er nødvendig for noen, men et gode for alle. En universelt utformet reisekjede vil gjøre det enklere for flere grupper enn rullestolbrukere å ta seg frem, herunder barnefamilier, eldre, folk som reiser med bagasje etc.
Rullering fellesprinsipper
NHF Oslo har deltatt i totalt tre møter/samlinger dedikert til rullering av felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Representantene fra NHF Oslo satt i arbeidsgruppene som jobbet med universell utforming av samferdsel, og universell utforming av bygg og uteområder. I tillegg ble det gitt innspill på området om teknologi.
Trikk
Arbeidene med å forbedre trikken som et transportmiddel for alle, går sin gang. Vi kan vel fastslå at arbeidene går sakte fremover. Enkelte holdeplasser er oppgradert, men utskiftingstakten av gamle trikker går tregt. 11. juni ble de nye trikkene som skal settes i drift i Oslo presentert. De skal produseres av CAF, en spansk leverandør av skinnegående materiell til trikk, tog og t-bane. Trikkene har navnet Urbos 100, og vil bli kalt SL18- etter bestillingsåret. Medlemmer i NHF har deltatt som brukermedvirkere tidlig i prosessen med trikkene. Oslo kommune vedtok i desember 2015 å kjøpe 87 nye trikker til en kostnadsramme på 4,1 milliarder kroner. Leverandøren får en opsjon på levering av ytterligere 60 trikker. De to første trikkene skal leveres til testkjøring i 2020. Vinterdrift blir viktig i testperioden. I løpet av 2024 skal alle de 87 trikkene være levert og i trafikk.
Buss
De fleste bussene i Oslo har nå laventré og rampe, men den avsatte plassen til rullestoler er liten og sjåførene mangler ofte opplæring i bruk av rampene. Oppgraderingen av holdeplassene går stort sett i riktig retning, men arbeidet går svært sakte. Det er viktig å følge opp utviklingen i årene som kommer. Oppfølgingen på dette området er krevende fordi det er mange aktører involvert. Selv om en del positivt har skjedd de siste årene er det fortsatt bare et mindretall av bussholdeplassene som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Vi får av og til henvendelser fra funksjonshemmede som opplever at bussjåfører ikke vil ta dem med, og vi følger da opp disse problemene i de rette instansene. Rutiner for sjåfører og behov for økt holdningsarbeid er viktig. Her ble det også påpekt at kollektivtrafikkoperatørene og hjelpemiddelsentralene bør samarbeide, slik at materiellet passer til hverandre. Arbeidet følges opp i 2019.
Førerløse busser
I juni testet Nobina ut to elektriske, førerløse busser på Fornebu i Oslo. Dette var et pilotprosjektet i regi av OBOS, Bærum kommune og Acando. Bussene hadde med en operatør, men skal i fremtiden kunne være helt selvkjørende. Bussene har elektrisk rampe og mulighet for å ta med rullestol om bord. NHF Oslo deltok i et møte om bussene ultimo 2018, og var deretter med på en befaring og risikoanalyse fra Vippetangen til Rådhusplassen, der det vurderes å sette inn førerløs buss.
T-banen
Vi har i 2018 også hatt fokus på kollektivtrafikken generelt, og ikke minst t-banen spesielt. Manglende tilgjengelighet på t-banen er blitt påpekt i budsjettinnspill, samt i møter med politikere og byråkrater. Hovedproblemet er fremdeles avstand/høydeforskjell mellom vogn og perrong.
NHF Oslo har i mange år etterspurt en kollektivtrafikk som ikke ekskluderer funksjonshemmede, spesielt etter at en rapport fra 2012 viste at 70% av T-banestasjonene i Oslo og Akershus var utilgjengelige, mens kun 30% nådde kommunens definisjon på tilgjengelig standard . Spørsmålet vi fortsatt må stille oss selv i 2018 er: Hvordan er det mulig for Oslo kommune å bygge fremtidens T-banestruktur med dette gapet mellom vogn og perrong? Er dette inkluderende overfor funksjonshemmede?