Øya 2019 gikk av stabelen 6.-10. august, med store navn som Erykah Badu, The Cure og Robyn! Noen morsomme dager med masse ny og litt gammel musikk er over.
Tekst: Elin Vang Kristiansen
Foto: Pien Muller, Unsplash
Jeg er ganske sliten etter fire dager, kanskje mest i ørene – men egentlig overalt. De nærmeste naboene trekker sikkert også et lettelsens sukk, men jeg synes likevel det er ganske fint at vi i Oslo har en festival som er så sentralt plassert med tanke på offentlig transport. Det er 5 minutter bort til T-banen og omtrent like langt til bussene.
Jeg var der alle de fire dagene, som privatperson og ikke som fagperson, men det er jo ikke alltid like lett å legge fra seg de øynene.
En tilgjengelighetsrådgivers blikk på Øyafestivalen
Årets nyhet var punkter for lading av rullestoler på kosertplattingene, etter forespørsel fra noen av dere der ute. Da ser vi at det nytter, og at det er verdt å si ifra. På den annen side måtte vi redde HC-parkeringen ved Tøyenbadet fra å bli oppstillingsplass for trailere – enda en gang. Så her nytter det ikke å ta noe for gitt!
Det jeg la merke til i år var at:
- Det var noen rullestolbrukere i parken, men ikke så veldig mange. Hva er grunnen til at ikke flere deltar på Øya?
- Det var egen inngang for rullestolbrukere, med armeringsmatter over gresset så det skulle være lett å trille.
- Det ser ut til at de nye bakkeføringene for kabel som har slakere helning er blitt standard. Det er bra, synes jeg, men vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger hvis dette ikke er tilfellet.
- Jeg er ellers ganske opptatt av HC-toaletter, men denne gangen sjekket jeg faktisk ikke. Var de ålreite?
- Det var sykt høyt opp til alle diskene, selv for meg på 1,67. Det gjaldt både mat og drikke, så her har de et stykke igjen!
- Jeg hørte folk kommentert på at konsertrampene ved scenene noen ganger sto tomme, og at de siklet etter plassene. Dette tolker jeg som om disse hadde bra plassering, eller?
- Det manglet ekstra stoler på rampene, sånn at ledsager måtte stå under hele konserten. Jeg tenker at det hadde vært hyggeligere om alle var i samme øyehøyde. Hva mener dere?
- Konsertrampene burde vært for flere grupper. Jeg så folk på krykker som måtte forlate konserten fordi det ble for lenge å stå på ett ben. Hadde det vært stoler tilgjengelig på rampene, kunne de også fått hvilt seg litt innimellom.
- Som tidligere nevnt, var det kommet ladepunkter på plattingene, sånn at det var mulig å lade elektriske rullestoler under konsertene. Noen som prøvde disse og kan si om de fungerte bra?
Vi på kontoret i NHF Oslo opplever økende interesse fra arrangører som ønsker å gjøre festivaler og arrangementer i Oslo bedre tilgjengelig. Vi håper og tror at det blir litt bedre for hvert år.
Jeg er tilgjengelighetsrådgiver og fagperson i NHF Oslo, men det er dere der ute som er rådgiverne mine. For at jeg skal kunne gjøre en god jobb, trenger jeg å lære av de erfaringene dere gjør dere så jeg kan bringe dette videre til arrangørene. Kom veldig gjerne med innspill til meg på elink@nhf.no.
Ha en flott sensommer!