Å få bruke sitt potensiale

Detaljbilde av hånd som skriver

Når det gjelder tilgangen til utdanning og arbeidsliv, så er funksjonshemmede en gruppe som ofte blir snakket om, men altfor sjelden blir snakket med. Unge mennesker i Norge i dag blir gjerne fortalt at de kan drømme om hva de vil, sette seg ambisiøse mål, og at alt er mulig å få til så lenge man jobber hardt. Hva er de vi forteller unge med funksjonsnedsettelser? Historiene er mange om at man blir møtt med demotiverende samtaler og stengte dører. Du blir sett på som mindre kapabel på grunn av din funksjonsnedsettelse, og hvis du vil vise noe annet så ligger bevisbyrden på deg.

En av våre tillitsvalgte forteller at hun i en samtale med NAV ble spurt om hva hun ønsket å jobbe med i en potensiell stilling. Hun fortalte at hun ønsket å bruke sin gode formuleringsevne, både muntlig og skriftlig, at hun kanskje kunne jobbe et sted innen helsesektoren, kanskje til og med ha en rolle hvor hun kunne jobbe for å bedre funksjonshemmedes levevilkår. Svaret hun fikk? Hun ble fortalt at hun hadde for høye ambisjoner. At hun måtte senke forventingene sine. En beskrivelse av en stilling som det finnes mange av i arbeidsmarkedet vårt, og et sett med evner som det ville være ganske enkelt for en person uten funksjonsnedsettelse å ta i bruk, var visst for mye å be om for henne. Å overvinne slike holdninger i systemet som liksom skal være der for å hjelpe deg, krever mye energi og kampvilje. Vi har alle et behov for å føle oss sett og å føle at vi har noe å bidra med, fra vi er barn til vi blir gamle, og det er vondt og veldig tærende når dette behovet ikke blir møtt.

Når vi snakker om problemstillingen funksjonshemmede og arbeid, er det derfor essensielt at vi både tenker på de store strukturelle linjene og på mikroperspektivet som disse personene innehar. Og hva er det vi vet om de store linjene? Blant funksjonshemmede står 57% utenfor arbeidslivet, mot 26% i befolkningen for øvrig. I denne gruppen er det 87 000 personer som ønsker å være i arbeid, men som ikke får muligheten. (SSB, 2015.) Rapporten «Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne» fra 2013 viser at 54% av offentlige virksomheter har en eller flere ansatte med nedsatt funksjonsevne, mens det samme gjelder for 41% av private bedrifter.

I 2013 fantes det ca. 50 tiltak for å støtte opp under strategien for et mer inkluderende arbeidsliv. Undersøkelser viser at det er varierende hvor mye kunnskap bedriftene har til disse tiltakene, og det har vært tatt opp som problematisk at det er et stort og komplisert felt å sette seg inn i for arbeidsgivere. Det samme kan gjelde for saksbehandlerne hos NAV, og det er varierende hvor mye relevant kunnskap de sitter på i møte med en funksjonshemmet arbeidssøker. Da Norges Handikapforbund Oslo hadde fagkonferanse om arbeid fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt at dette var noe NAV nå hadde et stort fokus på, å gjøre det enklere å forstå hvilke tiltak som er tilgjengelige for dem, og hva de innebærer. Se hans foredrag her. Dette er en prosess som vi i NHF er nødt til å følge med på. Det er ingen grunn til å tro at saksbehandlerne i NAV ikke ønsker å være en best mulig støtte og hjelp for funksjonshemmede som ønsker arbeid, da er det også viktig at de får en kunnskapheving og arbeidskapasitet til å kunne være dette.

En annen rapport vi har lest med stor interesse er «Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne» (2012), som anslår at en økning på 5% i sysselsetting av funksjonshemmede, vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. I den samme perioden vil i tillegg det offentlige spare 10 milliarder kroner på økningen i sysselsettingen. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til den enorme verdien det kan være for enkeltmennesket å være i arbeid og føle at man har en funksjon i samfunnet.

Vi ønsker å føre løsningsorienterte dialoger, stille oss selv de kritiske spørsmålene og se framover mot de gode løsningene. Hvordan kan funksjonshemmede få bruke sitt potensiale i arbeidsmarkedet, og bli anerkjent for de ressursene de representerer?

Tekst: Bianca Bernhoft Løkkeberg, NHF Oslo

Foto: Green Chameleon, Unsplash