29. oktober var verdensdagen for hjerneslag, og denne uken markeres det faktum at 15 millioner mennesker globalt får slag hvert år. Et mangfold av slag-organisasjoner over hele verden arrangerer møter og konferanser for å løfte slagsaken og slagrammedes rettigheter.
Tekst: Roger Amundsen, Landsforeningen For Slagrammede. Magnhild Sørbotten, Norges Handikapforbund Oslo
I Norge får 12.000 personer slag årlig, og Norges Handikapforbund markerer verdensdagen i samarbeid med Landsforeningen For Slagrammede. Denne uken står vi på stand, snakker om huskeregelen prate – smile – løfte, og sprer syv livsviktige fakta på sosiale medier. 1 av 6 nordmenn kommer til å få slag i løpet av livet, noe som betyr at det knapt finnes en eneste familie i dette landet som ikke kommer til å se en av sine nære og kjære bli rammet.
Årsaken til slag i ca. 80% av tilfellene er blodpropp i hjernen, mens det i ca. 20% av tilfellene er hjerneblødning som er årsaken. Når man avdekker blodpropp kan man behandle med trombolyse hvis det er mindre enn 4,5 time siden slaget inntraff, eller blodfortynnende medisin. Hvis slaget forårsakes av hjerneblødning vil denne behandlingsformen være dødelig, derfor må man ha CT- eller MR-bilder av hodet for å stille riktig diagnose. De siste 10 årene har også trombektomi, mekanisk fjerning av blodpropp, blitt stadig mer tatt i bruk.
Store geografiske forskjeller
I forrige uke kunne NRK melde om en alvorlig sak ved et sykehjem i Molde, hvor en mann i 70-årene fikk slag med de klassiske symptomene, men ingen av de tre sykepleierne på vakt slo alarm. Han kom først på sykehus et døgn senere, noe som er altfor sent hvis man skal kunne begrense skaden av slaget. I fjor publiserte NRK en oversikt over hvor lang tid forskjellige sykehus brukte på å avdekke hjerneslag, og her kom Molde sykehus dårligst ut.
Kontrasten er stor til f.eks. Stavanger sykehus, hvor de har satt verdensrekord i å avdekke hjerneslag og behandle med blodfortynnende medisin. De har ikke kommet opp på dette nivået ved en tilfeldighet, det har vært målrettet trening for å bli raskest. Det burde ikke råde noen tvil om at alle våre hardtarbeidende sykepleiere og leger ønsker å yte best mulig helsehjelp til slagrammede personer, men det er tydelig at det er svært store forskjeller ettersom hvor du befinner deg i landet. Det er helt avgjørende at helsepersonell både får den riktige kompetansen og har kapasiteten til å bruke denne i møte med mulige hjerneslag. Det er et skritt i riktig retning at pakkeforløpet for slag blir implementert nå i 2018.
Slag-ambulanse
Likevel er den viktigste grunnen til at pasienter får for sen behandling, at de kommer for sent til sykehuset. I 2017 kom et studie som viste at pasienten kom senere til sykehuset hvis de henvendte seg til legevakt eller fastlegekontor, enn om de ringte AMK-sentralen (113). Studiet anbefaler at allmennleger får bedre opplæring i rask håndtering av mulige hjerneslag, og jevnlige opplysningskampanjer rettet mot befolkningen for øvrig. Hvert minutt teller når hjerneslaget inntreffer, både når det gjelder å redde liv og å begrense hjerneskaden.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har hatt et forskningsprosjekt med en egen slagambulanse i Østfold siden 2014, med plass til en forminsket versjon av en CT-skanner. En doktorgrad fra i år viser at Slagambulansen kan avgjøre hvorvidt det er snakk om blodpropp eller hjerneblødning allerede før man kommer til sykehuset, noe som er helt avgjørende for at pasienten skal få riktig behandling til riktig tid. Resultatene er svært lovende, og det bør være et mål å få slagambulanser på plass i de største byene i landet.
En app som redder liv
Landsforeningen For Slagrammede tilbyr en gratis app for nedlastning – SlagAppen. I dét man får slag mister omtrent halvparten taleevnen, og dette kan gjøre det vanskelig å kontakte ambulanse eller å kommunisere til folk rundt seg hva som skjer. Ved å bruke SlagAppen settes du i kontakt med Falck AS sin alarmsentral, de kan se dine koordinater gjennom en GPS og hva som er nærmeste sykehus.
Alarmsentralen har opplæring i å gjenkjenne symptomer på slag, som f.eks. problemer med å prate, skjevhet i ansikt eller plutselige lammelser. Til forskjell fra andre nødapper så har SlagAppen også en kamerafunksjon, slik at de kan se deg og bedømme situasjonen selv om du ikke kan prate. Dine koordinater deles med ambulansen, slik at de finner deg raskest mulig enten du er blant familiemedlemmer eller du er helt alene.
Alt å vinne
Ved å sikre raskere akutthjelp til slagrammede vil man kunne se stor reduksjon i antall dødsfall og i menneskelig lidelse, i dag er slag den 3. vanligste dødsårsaken i Norge. Man vil også kunne se enorme økonomiske innsparinger, all den tid slag koster oss 8 milliarder kroner over helsebudsjettet årlig. Som samfunn har vi alt å vinne på å investere i kompetanseheving og bedre infrastruktur rundt hjerneslag.